Søndag 22.september var det tid for matkulturdagene på Haualeite! Studentene fra «Matkultur» var med på å arrangere og hadde ulike stasjoner og aktiviteter på bygdetunet. Her kunne folk komme for å oppleve, smake og utforske mattradisjonene våre. Hjemmelaget flatbrød, presse eplesaft, lage sitt eget smør og steke blodpannekaker på menyen.
Ulike aktiviteter på Haualeite. Foto: Britt Marlene Kåsin.
Sammen med Ane Bjørkavåg Havnegjerne, sto jeg i Kornbergstova og holdt matverksted med matformidling om historisk bruk av matblod. De besøkende fikk være med på å tilberede og smake på blodpannekaker.Blodpannekaker: god og næringsrik tradisjonsmat
Blodpannekaker er en gammel norsk tradisjonsrett med sterke forbindelser til slakt av husdyr, ressursutnyttelse og livet på gården. Det å benytte seg av hele dyret er noe som har vært viktig for husmødre opp gjennom, og det å kaste noe som kunne bli brukt som mat var ansett som både synd og skam (Landbruksforlaget, 1992).Ferskt blod har kort holdbarhetstid, og måtte utnyttes med en gang. For å forlenge holdbarheten kunne blodet brukes som ingrediens i pølser og tørket blodbrød, som kunne oppbevares på stabburet. Noe ble også til retter som ble spist ferskt i slaktetiden, som blodpannekaker (Landbruksforlaget, 1992), og det å bruke blodmat har vært en måte å bidra til variasjon i kosten på (Bahr Bugge, 2019).
«Ved slaktingen ble også blodet brukt. Det ble tappet i kar, og måtte røres i hele tiden til det ble kaldt for ikke å klumpe seg. Pannekake var populær middagsmat da som nå, og ble det pannekake igjen, var det godt å få spise det til kveldsmat da gjerne med ost eller sirup på. Blodmat er kraftig kost som inneholder mange næringsstoffer som kom godt med i lange arbeidsdager med mange tunge løft»
Sitat hentet fra norsktradisjonsmat.no, Norges Bygdekvinnelag, der det er Tove Bjørnseth, i Bratsberg Bygdekvinnelag, som siteres om rettens opphav.
Fra en ukemeny i 1939
Det er flere som har vært opptatt av bruk av blod og innmat i husholdningen opp gjennom. I Hanna Wistnes sin bok fra 1845, «Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen», var slakt og instrukser om hvordan ta vare på- og lage god mat av hele dyret inkludert. Blant annet finner man oppskrift på blodpølse (Winsnes, 1845).I kokebokdronningen Henriette Schønberg Erkens kokebok fra 1905 er blod og innmat beskrevet som næringsrike og rimelige matvarer som bør utnyttes. Boken inneholder oppskrifter på blodpannekaker og andre tilsvarende retter. Forfatteren har følgende å si om blod og blodmat: “Vil du lave god og kraftig mat til man og barn, saa benytt blod i husholdningen”.
Dette var lege og «far» til Oslofrokosten Carl Schiøtz enig i, for i boken «Trygg kost i norske hjem» fra 1939, har Schønberg Erkens og Schiøtz satt opp en ukemeny. På onsdagsmenyen har de foreslått følgende: «Fiskesuppe med røtter og poteter» og «blodpannekaker» (Schiøtz & Schønberg Erken, 1939).
Faglig opplegg: «matverksted blodpannekaker»
Matformidling om bruk av matblod i et matkulturelt og -historisk perspektiv. Hvorfor og hvordan har det blitt brukt, og hvilken rolle kan slike tradisjonsretter ha i dag?På denne stasjonen skulle både barn og voksne få oppleve og sanse en del av mathistorien vår. Vi ønsket å engasjere både barn og voksne. For å involvere publikum ønsket vi å gjennomføre en praktisk matlagingsaktivitet: å lage blodpannekaker. For å bidra til økt aktivisering og skape en arena for samtale og refleksjon planla vi å sette frem to plakater og litt skrivesaker som små og store kunne være med å fylle ut.
Plakat 1: La barna og de voksne dele sine tanker om maten. Hva syntes de om smaken? Hvordan føles det å spise blod?
Plakat 2: Har du eller noen i din familie laget blodpannekaker før? Eller kjenner du til andre retter med blod eller innmat fra dine egne tradisjoner eller familie?
Forberedelser: logg
- Mandag 09.09-torsdag 12.09: Litteraturgjennomgang og innhenting av oppskrift. Gruppesamarbeid om pedagogisk opplegg, gjennom digital dialog.
- Fredag 13.09: Gjennomgang av opplegget og fastsetting av plan – digitalt møte.
- Søndag 15.09: Innsending av plan for godkjenning.
- Onsdag 19.09: Ferdigstilling av materiell til utdeling.
- Lørdag 21.09: Innkjøp av råvarer og nødvendig materiell, utprøving av oppskrift og test av utstyr og pakking av materiell til matverstedet. Vi brukte undervisningskjøkkenet i Kaarstadbygget for å teste opplegget og gjøre klart materiellet denne lørdagen.
- Søndag 22.09: Oppmøte på undervisningskjøkkenet kl 12.00 for å ta med eget og avtalt fellesutstyr (antibac og førstehjelpskrin) før avreise til Haualeite og opprigging.
Testing av oppskrift
De eldste oppskriftene er ofte enkle og baserer seg på blod, vann og byggmel. Det har også vært vanlig å tilsette varme og søte krydder som pepper, ingefær, nellik og allehånde. Røra stekes, eller varmebehandles på ulike måter avhengig av om den skal brukes til å lage blodpannekaker, blodpudding eller blodklubb (Høyberg, SNL 2005-2007).
Ingredienser og røre. Foto: Britt Marlene Kåsin.
Vi tok utgangspunkt i oppskriften fra heftet «Mat på naturlig vis», fra Kortreist gjestebud, men gjorde noen endringer for å tilpasse oppskriften til opplegget vårt. Vi gikk eksempelvis for å bruke litt melk i røra, og brukte en kombinasjon av hvetemel og byggmel. Det smakte!Oppskrift på blodpannekaker
Ingredienser
3.5 dl matblod
2 dl melk
3 dl mel (60/40: kombinasjon av hvetemel og fint byggmel)
1 ss sukker
¾ ts salt
1/5 ts pepper
1/5 ts ingefær
1/5 ts nellik
3 dl mel (60/40: kombinasjon av hvetemel og fint byggmel)
1 ss sukker
¾ ts salt
1/5 ts pepper
1/5 ts ingefær
1/5 ts nellik
Slik gjør du det:
1. Ha blod, melk og krydder i en bolle. Rør inn sukker.
2. Ha i mel til passe tykkelse. Røra skal være som en vanlig pannekakerøre. La røra svelle i ca. 15 min.
3. Stek på middels varme til de er gjennomstekte.
4. Server med sirup eller syltetøy.
Røre som helles i spruteflaske, steking av pannekaker og smaksprøving. Foto: Britt Marlene Kåsin.
For å enkelt kunne lage små smakspannekaker og unngå mest mulig søl hadde vi røra over i små sprutflasker. Dette funket veldig fint. Ettersom vi skulle steke på elektrisk takke på testet vi også ut dette i forkant. Vi sleit først litt med at røra satt seg litt fast, og endte derfor opp med å bruke litt ekstra smør i røra, i tillegg til godt med stekesmør på takka.Tradisjonelt serveres blodmat gjerne sammen med noe søtt som sirup, sukker eller syltetøy (Høyberg, SNL 2005-2007). Vi tok derfor med oss sirup, som topping. I tillegg tok vi med litt eplesyltetøy, fordi vi syns det ble en veldig god smakskombinasjon til blodpannekakene. Det passet også godt sammen med at det skulle være eplepressing på Haualeite denne dagen.
Gjennomføring, oppsummering
Stekestasjon og ferdige blodpannekaker. Foto: Britt Marlene Kåsin.
Vi møttes på Høgskolen halvannen time i forkant og forberede det siste og pakket ned alt. Vi installerte oss i Kornbergstova med stekestasjon, satt frem plakatene og skrivesaker på et eget bord. Litt mørkt var det, men vi fikk åpnet vinduer og satt frem litt blomster og lys. Vi hadde også med informasjonsark om retten med oppskrift til utdeling.
Bilde av informasjonsark med oppskrift som ble delt ut. Foto: Britt Malene Kåsin.
Små og store kom innom for å steke sine egne pannekaker, og for å slå av en prat. I starten var det litt stille. Etter hvert gikk det så det suste. For noen av de eldre så vekket denne retten kjære minner fra barndommen, og noen av de som kom kunne fortelle at «dette hadde de ikke spist på over 70 år». Andre hadde aldri prøvd dette før og kastet seg på, mens noen syns det var litt skummelt.
Steking og vurdering med besøkende. Foto: Britt Marlene Kåsin.
Erfaringer og forslag til forberedning
Det er utfordrende med beregning av mat til slike aktiviteter. Vi hadde hørt at det tidligere hadde vært opp mot 300 besøkende. Været var relativt god, og vi endte med å gange opp oppskriften med seks. Når vi avsluttet beregnet vi å ha servert ca. 100 pannekaker, og dette stemmer ca. overens med estimert besøkstall fra denne dagen. Det ble derfor litt røre til overs, og vi kunne klart oss med god margin med halvparten av røra! Et alternativ kunne vært og ventet med å blande all røra og tatt med oss ingrediensene. Vi delte overskuddet med medstudenter for å unngå svinn.
Pannekaker med ulike fasonger, både mikkemus-fasong laget av noen kreative gutter som kom forbi og runde minipannekaker. Foto: Britt Marlene Kåsin.
Det ble tidvis litt kø og det kunne vært fint og hatt med to takker, istedenfor en. Det hadde også vært kjekt og hatt med en voksduk som kunne ha blitt lagt over bordet som vi brukte.
Plakatene med spørsmål fungerte som gode verktøyer for å sette i gang samtalen med de besøkende. Mange syns det var gøy å være med på å fylle de ut, og det gjorde også til at folk fikk en grunn å engasjere seg enda mer i temaet – også utover den helt konkrete retten som vi lagde. Vi fikk historier fra livet i gamledager, en liten «datainnsamling» og fikk i gang gode samtaler rundt mat og tradisjoner. Dette tiltaket syns vi var med på å utfylle matverskedet.
Utfylte plakater med beskrivinger og fortellinger fra besøkende. Foto: Britt Marlene Kåsin.
Kilder:
Bahr Bugge, Annechen. (2019). Fattigmenn, tilsørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. 1. utgave, 1 opplag. Cappelen Damm AS, Oslo.Høberg, Eva Narten; Store norske leksikon. (2005-2007). Blodmat i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. september 2024 fra https://snl.no/blodmat
Landbruksforlaget. (1992). Norsk mat: Tradisjoner og gamle matretter. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061403040?page=0
Riddervold, A. (1994). Julens Mattradisjoner i historiens lys. Dugnad: Tidsskrift for etnologi, 4 (s 27-39) Novu.
Norsk tradisjonsmat.no, Norges bygdekvinnelag (u.å.). Blodpannekaker, næringsrike pannekaker. Side besøkt 12.september 2024. https://norsktradisjonsmat.no/oppskrift/blodpannekaker-3
Schiøtz, Carl og Henriette Schønberg Erken. (1939). Trygg kost for norske hjem. Oslo. Norges Husmorsforbund.
Schønberg Erken, Henriette. (1905). Kogebog for sparsommelige husmødre i by og bygd. Aschehoug & co, Kristiania. 2. opplag. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070848070?page=0
Winsnes, Hanna. (1845). Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen. Utg. C.U. Wulfsberg. Christiania. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009111210001
Kommentarer
Legg inn en kommentar