Gå til hovedinnhold

Hermetisering og sylting av villplommer

Vi er i gang! Forrige helg var det oppstart for årets kull i «Matkultur». Temaet for første samling var konservering av frukt, bær og grønnsaker. Til første arbeidskrav skal vi konservere to individuelle spiselige produkter. 

Konserverte villplommer: Foto: Britt Marlene Kåsin. 

Og … på mandag var jeg så heldig å komme over en liten skatt! Helt innerst i en åpen hage på Torshov fant jeg et tre med små gule plommer. Etter et par telefonsamtaler og bildeutvekslinger fikk jeg slått fast sorten. Dette var mirabelle-plommer, eller villplommer, -milde i smaken, søt aroma og en syrlig og fin undertone som kan minne om sitron. Jeg bestemte meg med en gang for at disse ville jeg bruke til første arbeidskrav. Disse plommer skal være fine å bruke til syltetøy, og siden de er så små og delikate fikk jeg også lyst til å bevare de hele. Jeg falt derfor ned på å konservere ved bruk av sylting (syltetøy) og hermetisering. 
Plommetreet i Åsenhagen
Plommetreet i Åsenhagen, på Torshov. Foto: Britt Marlene Kåsin. 

Men, først … Hva er konservering og hvorfor konserverer vi?

Konservere betyr å bevare eller å beskytte mot ødeleggelse (Zawadzka Persvold, A; Store norske leksikon, 2005-2007). Konserveringsmetoder er metoder eller prosesser som øker holdbarheten på matvarer, slik at de ikke blir ødelagt (Innli, K.E & Helmersen, H, 1995, s. 283). Med andre ord, så er det metoder som hjelper oss med å ta vare på maten og strekke på mat sesongene våre.

Hvis plommene jeg fant i hagen blir liggende på bakken, vil de med tiden råtne, gjære eller mugne. Det har du sikkert observert mange ganger. Det samme vil skje om de blir liggende på kjøkkenbenken, uten at du gjør noe mer med dem. Det som først og fremst er med på å ødelegge plommene, og annen mat, er mikrobiologisk aktivitet (Riddervold, A, 1996, s 19).

Mikroorganismene kan deles inn i tre hovedgrupper; bakterier, mugg og gjær. I tillegg har vi enzymer. Kunnskapen om de ulike mikroorganismene og hvordan disse trives (og mistrives) er grunnlaget for de ulike konserveringsmetodene. Temperatur, surhetsgrad, tilgang på vann og oksygen er eksempler på faktorer som påvirker mikroorganismenes evne til å vokse eller ikke vokse (Riddervold, A 1996, s 16-17). 

Bli med inn på kjøkkenet – vi starter med litt forberedelser

Konservering er ingen trylle-teknikk, og enten du skal sylte eller fryse så må utgangspunktet være bra. En skitten eller rotten plomme blir ikke bedre av å sylte den. Plommene jeg har brukt her ble plukket ute i en hage. Jeg plukket noe fra treet, men jeg plukket mest frukt som var falt på bakken. Det falt mye plommer ned på bakken mens jeg plukket og jeg passet på å plukke de som så fine og «nyfalt»- ut. Før jeg satte i gang vasket jeg plommene nøye og gjennomgikk all frukten og fjernet plommer med skader.

Rene glass og råvarer. Foto: Britt Marlene Kåsin. 

Så var det utstyret, som må være rent og klart når du trenger det. Glassene vaskes og steriliseres i ovnen, ved 100 grader til de er varme. Jeg brukte glass med skru-lokk.

(Lettvint) hermetisering av villplommer

Metoden jeg brukte kalles «enkel hermetisering» eller «lettvint hermetisering», og jeg har tatt utgangspunkt i oppskriften vi fikk utdelt i oppskriftssamlingen «Safting, sylting og hermetisering MAK 101», til første samling. I denne metoden trekkes frukten i en sukkerlake, til den blir mør. Frukten legges over på rene, sterile glass, toppes helt med varm sukkerlake og forsegles med lokk.

Ingredienser

Sukkerlake:

500 g sukker

1 liter vann

Smakstilsetning: vaniljestang og stjerneanis

Hermetiske villplommer (holdt til 3-4 mindre glass):

1,5 kg plommer

Ca. 6 dl sukkerlake

Fremgangsmetode:

Lag sukkerlaken: Varm opp sukker og vann i en kjele, til sukkeret er oppløst. For å tilsette litt ekstra smak hadde jeg i 1 vaniljestang og et par stjerneanis i laken. La det koke i ca. 5 minutter, og skum av hvis nødvendig.

Klargjøring av plommene: Plommer kan hermetiseres med eller uten skinn. Ettersom disse plommene er så små valgte jeg å beholde steinen, men fjerne skinnet. Dette gjøres enkelt ved å skjære et lite kryss i bunnen av hver plomme med en spiss liten kniv, og deretter ha de over i kokende vann (ca. 20 sek, eller til skinnet begynner å løsne). Ha plommene videre over i iskaldt vann og «klem» plommen forsiktig rett ut av skallet, det skal løsne lett. Ettersom jeg hadde en del plommer å rense, hadde jeg også litt sitron i det iskalde vannet, for å forhindre misfarging.  

Enkel fjerning av plommeskall. Snitt, kok, avkjøl og klem. Foto: Britt Marlene Kåsin. 

Oppvarming i sukkerlake: Å varme opp frukten tilstrekkelig i sukkerlaken gjøres for å drepe mikroorganismer og forlenge holdbarheten. Plommene legges over i kjelen og varmes forsiktig ved 70-90 grader. Ettersom disse plommene er så små og delikate trengte de ikke lang tid for å bli møre.

Plommer i syltelake. Foto: Britt Marlene Kåsin. 
Fyll på reine, varme glass: Ha plommene raskt over i glassene. Kok opp sukkerlaken igjen og hell over frukten til glasset er helt fult. Jeg hadde litt sitronsaft over i laken for å holde frukten lys, som et alternativ til askorbinsyretabletter. Ha på lokk og skru igjen, slik at det er helt tette. Her er det viktig å være rask og nøye. Snu de på hodet og la glassene avkjøle seg på kjøkkenbenken. Når glassene avkjøles dannes det et vakuum i glassene.

Ferdig hermetiserte plommer. Foto: Britt Marlene Kåsin. 

Syltetøy av villplommer

For å lage syltetøy har jeg tatt utgangspunkt i oppskriften på «snartkokt syltetøy», som vi fikk utdelt i oppskriftssamlingen «Safting, sylting og hermetisering MAK 101», til første samling. Her kokes syltetøyet for å ta knekken på mikroorganismer og syltetøyet skal oppbevares i sterile, tette glass.

Hvis man lager syltetøy uten konserveringsmiddel trenger man mye sukker for at det ikke skal mugne eller gjære. For at sukkeret skal være konserverende trenger man å bruke 750-800 g per kilo frukt eller bær (Innli, K.E & Helmersen, H, 1995, s. 291). Ettersom jeg lagde et syltetøy som inneholder mindre sukker enn dette, endte jeg opp med å bruke syltepulver i tillegg, som også inneholder konserveringsmiddel.

Ingredienser:

1 kg plommer

1 dl vann

600 g sukker

Syltepulver (blå jam) med konserveringsmiddel (følg mengdeinstruksjonene på posen)

Fremgangsmåte:

Klargjøring av plommene: Vask og rens plommene, og fjern steinen. Ha plommene i en kjele sammen med litt vann og kok opp. La de ot de koke under lokk til de blir myke og grøtete. Rør litt underveis, for å sørge for at alt er gjennomvarmt. Skum av (fjern det hvite skummet).

Koking av plommer. Til høyre ser du at det har dannet seg litt hvitt skum på overflaten. Dette skummer du enkelt av med en skje. Foto: Britt Marlene Kåsin. 

Tilsett sukker og eventuelt syltepulver: Ha i syltepulver, hvis du bruker det, og la det småkoke ytterligere i 2 minutter. Ha i sukker og kok opp igjen slik at sukkeret løser seg opp og syltetøyet tykner litt.

Fyll på reine, varme glass: Ha syltetøyet over på rene, varme glass. Jeg brukte glass med twist-lokk. For at syltetøyglassene skal holde seg best mulig, bør de fylles helt, slik at det er mints mulig oksygen under glassene. Snu de på hodet og la glassene avkjøle seg på kjøkkenbenken. Når glassene avkjøles dannes det et vakuum i glassene.    

Syltetøyglass snudd opp ned på hodet. Foto: Britt Marlene Kåsin.  

Refleksjoner og foreløpig vurdering av produktene

De hermetiske plommene: Jeg er veldig spent på de hermetiske plommene. Ved første prøvesmaking var de ganske syrlig på smak Jeg har holdt av et lite glass som jeg har åpnet og smakt på gjennom uken og de er blitt litt søtere etter hvert som dagene har gått og laken har trukket seg mer inn i plommene.

Syltetøyet: I likhet med de hermetiske plommene, så fikk også disse en ganske syrlig smak. Jeg smakte meg litt frem underveis og vurderte å sukre litt mer, men ville ikke overdrive for at sukkersmaken skal ta for mye plass. Ettersom jeg ikke har brukt disse plommene før, så er dette er artig førsteerfaring. Det er mulig at dette syltetøyet blir den perfekte kombinasjonen til en god og fet ost, eller som fyll i linser eller paier sammen med en raus og god vaniljekrem. Det skal prøves!  

Begge produktene - teknikk og resultat: Plommene er blitt konserverte på to ulike måter. I metodene jeg har valgt, sylting og hermetisering, brukes det varmebehandling for å drepe mikroorganismene. Videre brukes det sukker som blant annet binder vann og det etterstrebes å fjerne tilgang på oksygen i begge metodene (Riddervold, A, 1996, s 16-17). Alle glassene ble også satt på hodet, for å kontrollere at de var tette. Det blir spennende å se hvordan produktene holder seg og utvikler seg frem til levering av produktkassen. Her lagde jeg opp litt flere små glass, som jeg kan ta frem underveis og vurdere. Glassene ble merket med navn og dato til slutt.

Begge produktene sammen. Foto: Britt Marlene Kåsin. 


Litteraturliste:

Riddervold, A. (1996). Fra tradisjon til vitenskap. Oslo, Teknologisk forlag.

Innli, K.E & Helmersen, H. (1995). Produksjons- og konserveringslære. Yrkeslitteratrur.

Zawadzka Persvold, Anja; Store norske leksikon. (2005-2007). Konservere i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. august 2024 fra konservere – Store norske leksikon (snl.no)

Foto: Alle bildene i innlegget er tatt av meg, Britt Marlene Kåsin. 




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Tradisjonsbakst: Sigdalskling og strull

Tid for tradisjonsbakst! Etter fjerde samling er det tid for å få på seg forkleet og hente frem takke og jern. Temaet er korn og tradisjonsbakst knyttet til juletid. Arbeidskravet som hører til samlingen er todelt: det skal lages en type lefse eller flatbrød, og en annen tradisjonsbakst. Jeg har valgt å lage strull og kling (Sigdalskling). Bildetekst: Nystekt Sigdalskling. Foto: Britt Marlene Kåsin. Strull og krumkaker: Jernstekte kaker Kaker stekt i jern, jernkaker, er blant kakene med lengst røtter i Norge (Bahr Bugge, 2019). Det finnes mange typer jernstekte kaker, som vafler, goro og krumkaker (Høberg, 2020). Sistnevnte kom til Norge på 1800-tallet, via Danmark (Bahr Bugge, 2019). Strull er en tørr jernstekt kake uten hevemiddel, en slags «nær slektning» av krumkaken. Den skiller seg litt fra krumkaken, da strullen gjerne lages uten egg og formes som en jevn rull istedenfor som kremmerhus (Høberg, 2020). Lefser og kling: Tradisjonsbakst på takke Lefser finnes i utallige var...

Speking av svinenakke i aldringspose

Konservering av kjøtt på menyen!  Tredje samling på «Matkultur»-studiet er gjennomført. Denne gangen var temaet «konservering av kjøtt». Arbeidskravet som hører til samlingen, går ut på å lage et konservert produkt baser på kjøtt. Jeg har valgt speking som metode, og har valgt å prøve meg på å speke svinenakke. Svinenakke i aldringspose: Foto: Britt Marlene Kåsin.  Litt om speking som konserveringsmetode Speking er konservering ved med tørking og /eller salting (Riddervold & Berg, 2004). Dette er en gammel konserveringsmetode, der man i bunn og grunn tørker kjøttet ved å benytte salt og luft til tørking. Her ønsker vi altså å fjerne tilstrekkelig med fuktighet fra råvaren, slik at vannaktiviteten bli så lav at det ikke lenger er kritisk for vekst av mikroorganismer som kan føre til nedbrytning. Saltet brukes både fordi det virker konserverende og fordi det er med på å gi en smaksendring (Innli & Helmersen, 1995). Selv om vi i dagens samfunn har andre måter å kon...